Subscribe to:
Post Comments (Atom)
Jeg reiser til Hyderabad, nesten midt i India i Juni og blir en måned. Her kan du se hva jeg driver med langt der borte.
Etterhvert som jeg opplever mer av india forstår jeg hvor patriarkalsk dette landet er. Kanskje det enkleste eksemplet jeg kan gi er at jeg har måtte fylle ut endel skjema siden jeg kom hit (av det mer eller mindre offesielle slaget). Og hver gang har jeg blitt spurt om fathers/husbands name and country of origin. Min identitet som kvinne er knyttet til pappas frem til jeg gifter meg, hvorpå den blir knyttet til en eventuell ektemake, og om jeg skulle bli enke i dette landet blir min identitet knyttet til en eventuell sønns. Jeg som kvinne respekteres ikke på individuell basis på samme måte som menn (det er tydelig ikke bare gjennom skjema).
I'm doing my term paper on Dowry in India, and how this effects womens situation, more spesifically I'm writing about dowry-deaths (for those who do not know what this is...www.google.com...it's depressing).
I will probably post some of my term paper here as it progresess.
There are a few things about this country that I don't think I'll ever get used to. One of them are the toilets. First of all, most of them are only holes in the ground. What the tecnique for that is, I don't realy know. And I'm wondering how all the indian women in their beautyful saris manage. Secondly, toilet paper is not really a big hit here. Not even in bathrooms with "western" toilets. They only have small buckets that you can fill with water or maybe a hose if you're really lucky.
Needless to say I'm greatfull that the international student hostel provides us with an all western bathroom experience.
No comments:
Post a Comment